LOV OM AVHENDING AV FAST EIGEDOM AV 03.07.1992, NR. 93 har hatt sopm et sentralt formål å begrense tvister ved kjøp og salg av fast eiendom. Dette formål er neppe oppnådd. Her gis en orientring om lovens innhold.

 


Arbeidsmiljøloven (aml.) inneholder ingen bestemmelser eller krav om sluttpakker ved nedbemanning. Når det likevel har utviklet seg en viss praksis med å tilby sluttpakker ved nedbemanning, må årsaken søkes i sluttpakkens betydning for å få nedbemanningen på plass uten konflikt.

Det er en kjent sak at arbeidsrettssaker koster penger og er tidkrevende samt at de oppsagte arbeidstakerne normalt får fortsette i stillingen med full lønn mens saken pågår.

Innholdet i sluttpakken varierer sterkt. I de fleste tilfellene vil sluttpakken inneholde en eller flere ekstra månedslønner ut over lønn i oppsigelsestiden, og da gjerne slik at de med høyest alder og lengst ansiennitet får mest. Sluttpakken til de over 62 år kan ofte også inneholde et tilbud om gavepensjon dersom vedkommende velger å gå av med AFP.

Dersom sluttpakken vurderes som en "nødhjelp" inntil arbeidstakeren er i ny jobb, kan sluttpakken også tenkes å inneholde avtale om avkortning for annen inntekt. Ofte inkluderer sluttpakken profesjonell bistand til å komme i ny jobb.

Sluttpakker bør ikke tilbys til alle ansatte, men bare til et antall som bedriften etter en preliminær vurdering mener står i fare for å bli nedbemannet. Disse ansatte bør innkalles til møte med bedriften så snart som mulig etter at bedriften har holdt et generelt informasjonsmøte med alle ansatte. I møtet tilbys vedkommende arbeidstaker å slutte mot å få sluttpakke, og innholdet i en eventuell sluttpakke må forklares. Arbeidstakeren bør få en kort frist til å akseptere tilbudet, men fristen bør ikke være så kort at det stilles krav om at tilbudet må aksepteres i det samme møtet.

Arbeidstakere som velger å ikke akseptere tilbudet bør gis forståelsen av at neste skritt er innkalling til drøftelsesmøte som innleder en oppsigelsesprosess.

Avtalen om å fratre ansettelsesforholdet bør settes opp skriftlig. I avtalen bør det eksplisitt gjøres klart at retten til å reise søksmål frafalles av arbeidstakeren.

 

 

Det ovenstående er bare stikkord, og erstatter ikke råd fra en advokat i en konkret nedbemanningssituasjon, hverken fra bedriftens eller arbeidstakerens side.  

 

En arbeidstaker som angrer på avtalen han inngikk med sin tidligere arbeidsgiver – hvilke muligheter har han til å erklære seg ubundet av avtalen?

Det ble vedtatt ny lov om beskyttelse av design (designloven) 14.03.2003 til avløsning av tidligere lov om mønster.

Uskifteregelene har stor, praktisk betydning i samfunnet.

I disse "senioropprørstider" kan det bli aktuelt å se litt på enkelte av de regler som har betydning for eldre arbeidstakere.

Arveloven gir anledning til å gi avkall på ventet arv. Formålet med et slikt avkall kan være flere, fra et ønske om at ikke arvemottakerens kreditorer skal være dem som nyter godt av arveavkallet, til tilgodeselse av andre arvinger eller andre.

Avslag på falt arv er prinsipielt noe annet enn avkall på ventet arv. Blant annet på grunn av arveavgiftsreglene, er avslag på falt arv en vanlig brukt form for å hoppe over en generasjon i arvegangen og dermed spare arveavgift.

Kjøp og salg av virksomhet er vanlig forekommende i næringslivet, men byr på farer.

Kjøp og salg av selskaper eller virksomheter av annen karakter, enten dette gjelder aksjene eller innmaten i virksomheten, byr på mange utfordringer og faremomenter.

Fra tid til annen oppstår det konflikter i særlig mindre aksjeselskaper som gjør det aktuelt å bryte et samarbeid som aksjonærer. Her er en kort orientering.

Fra tid til annen oppstår det et spørsmål om disposisjoner foretatt av et selskap er gyldige internt i selskapet eller overfor selskapets medkontrahenter. Her gis en kortfattet oversikt over enkeltspørsmål som kan oppstå i denne forbindelse.

I den senere tid er det blitt mer og mer vanlig å registrere nystartede mindre foretak som norskregistrerte utenlandske foretak (NUF). Hva er dette, og har det noen hensikt?

Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Ved etablering av virksomhet må det foretas et valg av hvilken selskapsform som skal benyttes. Et slikt valg har vesentlige økonomiske og praktiske konsekvenser for den næringsdrivende.

På samme måte kan det oppstå et spørsmål om omdanning av en næringsvirksomhet til en annen organisasjonsform.

De regler vi har i Norge vedrørende testament og arv i det alt vesentlige nedfelt i arveloven av 1972.

Denne finnes på Internett på adressen www.lovdata.no/all/nl-19720303-005.html

Regjeringen annonserte i statsråd 05.04.2013 fremleggelse av et forslag til en forenkling av aksjelovgivningen. Forslaget er nå vedtatt av Stortinget som lov med ikrafttredelse 1. juli 2013.

Endringene går delvis på forenkling av selve stiftelsesprosessen. Dette betyr at aksjeselskaper kan stiftes med færre dokumentkrav, i tillegg til at aksjeselskap kan stiftes elektronisk. Det antas at dette vil bety en forenkling for tilnærmet 90 % av nyetableringen.

Lovrevisjonen omfatter også endringer av kravet til egenkapital. Dette gjelder også adgangen til å dele ut utbytte.

Lovendringen omfatter også mindre strenge krav til selskapenes organisering med hensyn til antall styremedlemmer, ansettelse av daglig leder m.v. I selskaper med færre enn 3 styremedlemmer faller plikten til å ha varamedlemmer bort.

Det er foretatt forenklinger i selve de formelle møteregler ved at det lempes på plikten til å avholde fysiske møter.

Mer konkret innebærer reglene for så vidt gjelder stiftelse av aksjeselskaper at kravet om åpningsbalanse faller bort når innskuddet består av penger, hvilket er tilfellet i bortimot 90 % av alle aksjeselskapsetableringer. Kravet til vedtektenes innhold forenkles, i tillegg til at det gis anledning til elektronisk stiftelse.

Når det gjelder kapitalreglene utvides adgangen til å utdele utbytte, i tillegg til at overkursfond omgjøres fra bunden til fri egenkapital. Det vil da være en forenklet prosess å disponere over overkursfondet ved at man ikke lenger trenger å følge reglene for kapitalnedsettelse.

Reglene utvider styrets fullmakt til å foreta utbytteutdeling gjennom fullmakt fra generalforsamlingen.Det er ytterligere verdt å merke seg at reglene innebærer en liberalisering av kravene ved generasjonsskifter ved at det åpnes en adgang for selskapet til å gi finansiell bistand i forbindelse med en tredjepersons kjøp av aksjer, samt selskapets adgang til å kjøpe egne aksjer.

 

 

 

Skrevet av Hans Chr. Steenstrup

Det alminnelige prinsipp om at enhver disponerer sin eiendom som man vil, er begrenset på flere området.

Aksjeselskaper - gransking

 

Et av de tiltak aksjeloven stiller opp for beskyttelse av minoritetsaksjonærer er en adgang til å kreve gransking i selskapet.

 

I utgangspunktet kan en beslutning om gransking fattes av generalforsamlingen med et vanlig flertall. Mer praktisk er det imidlertid at flertallet ikke vil samtykke til gransking. Aksjeloven stiller da opp en adgang for en minoritetsgruppering forutsatt at de representerer minst 1/10 av aksjene til å kreve en avgjørelse om gransking etter en beslutning av tingretten.

 

Reglene om gransking fremgår av aksjelovens §§ 5-25 til 5-28. Dersom tingretten mottar et slikt krav, skal kravet tas til følge dersom retten finner at kravet har saklig grunn. Retten må her for det første prøve om gransking er nødvendig for å få frem opplysningene. Dersom opplysningene er stilt til disposisjon gjennom frivillighet, eller på annen måte er kjent, foreligger det ikke saklig grunn til gransking. Granskingsinstituttet kan med andre ord ikke benyttes som ”trakassering”.

 

Videre må granskingskravet være så vidt konkret at retten har grunnlag for å vurdere sannsynligheten av om det foreligger mislige forhold i selskapet eller ikke, samtidig som de konkrete spørsmål som ønskes gransket, må angis.

 

Dersom retten finner at vilkårene for gransking er til stede, oppnevnes en eller flere granskere.

 

Granskerne har rett til å kreve opplysninger av selskapets ledende ansatte, medlemmer av styret, bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsførere. Videre har granskeren rett til å få fremlagt de opplysninger som granskerne krever for å kunne utføre oppdraget. Dette gjelder for eksempel dokumenter, regnskapsrapporter, varetellingslister, timelister m.v. Krav om opplysninger må i prinsippet fremsettes skriftlig, og fristen for besvarelse må minst være en uke.

 

Granskeren har også rett til å få ombedte opplysninger fra selskapets bankforbindelse.

 

Ved avsluttet gransking skal granskerne avgi en skriftlig beretning som fremlegges for tingretten. Retten skal da innkalle til et generalforsamlingsmøte for behandling av granskingsberetningen. Beretningen skal da sendes aksjonærene minst en uke i forveien.

 

Loven sier ikke noe direkte om hva en generalforsamlingsbeslutning skal gå ut på. Det ligger imidlertid i kortene at de forhold som omtales i beretningen vil kunne avklare om det for eksempel foreligger grunnlag for omgjøring av beslutninger eller behandlinger, samt om det foreligger et grunnlag for å gjøre et erstatningsansvar gjeldende overfor personer eller organer.

 

Som påpekt foran er granskingsinstituttet i likhet med en innløsningsrett for visse aksjonærer, krav om generalforsamlingsbehandling av avtaler med nærstående, krav om kvalifisert flertall for visse disposisjoner, rett til å få utbytte fastsatt av retten ved ”struping” av aksjonærer m.v. deler av det vern aksjeloven stiller opp for minoritetsaksjonærer. Reglene bygger dels på synspunkter som er utviklet gjennom norsk rett, dels på selskapsdirektiver fastsatt i EU ut fra den vurdering at for å oppnå en velfungerende selskapsfunksjon, må også minoritetenes interesser ivaretas på en tilstrekkelig måte.

 

 

 

 

Stikkord:

Gransking

Granskning

Aksjelov

Aksjeselskaper er i prinsippet bygget opp slik at et aksjonærflertall bestemmer hva som skal gjøres i et selskap. Formelt sett er generalforsamlingen høyeste myndighet. Et flertall av fremmøtte aksjonærer vil blant annet velge et styre som igjen forestår forvaltningen av selskapet, herunder ansettelse av daglig leder.

 

 

For å beskytte aksjeminoriteten samt også andre som måtte berøres av selskapets disposisjoner, inneholder aksjeloven diverse regler som tar sikte på å beskytte rettsvernet for disse grupper. Dette gjelder blant annet krav om kvalifisert flertall for visse beslutninger, krav om at avtaler med nærstående av et visst omfang skal behandles på selskapets generalforsamling, innløsningsadgang for aksjonærer innenfor visse rammer, samt bestemmelser som setter forbud mot misbruk av posisjon i selskapet, jfr. aksjelovens § 6-28, samt misbruk av generalforsamlingens myndighet, jfr. aksjelovens § 5-21.

 

§ 6-28 regulerer handlinger foretatt av styret og andre som representerer selskapet (daglig leder og andre som måtte ha rett til å tegne selskapets firma). Loven stiller opp forbud mot at disse foretar noe som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning (forfordeling).  Slik bestemmelsen er utformet, beskytter den altså ikke bare andre aksjeeiere, men også ”andre”. Det ligger ikke spesielle kvalifiseringskrav i dette, men fordelen må være ”urimelig”. Det sentrale i dette er at bestemmelsen dermed rammer ensidige fordeler. Dette fremgår videre av at de ensidige fordelene enten må være på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Ytelser hvor selskapet får fordeler som motytelse, vil derfor ikke rammes av bestemmelsen, selv om øvrige aksjonærer mener at disposisjonen er forretningsmessig uheldig.

 

For å sikre effekten av denne bestemmelse, heter det i bestemmelsens annet ledd at styret og daglig leder må ikke etterkomme noen beslutning av generalforsamlingen eller et annet selskapsorgan hvis beslutningen strider mot lov eller mot selskapets vedtekter. Dersom styret eller daglig leder misligholder denne forpliktelse, vil de med andre ord pådra seg et personlig ansvar.

 

I forhold til misbruk av generalforsamlingens myndighet, jfr. lovens § 5-21, heter det at generalforsamlingen kan ikke treffe noen beslutning som er egnet til å gi visse aksjeeiere eller andre en urimelig fordel på andre aksjeeieres eller selskapets bekostning. Mye av de samme betraktninger gjelder her som for § 6-28, men dekningsområdet er her begrenset til beslutninger av generalforsamlingen. Også her er virkeområdet begrenset til en urimelig fordel. At et aksjonærflertall benytter sitt flertall til å velge det styre som flertallet ønsker, vil i seg selv ikke representere misbruk av myndighet, selv om det innebærer at aksjonærgrupperinger som for eksempel representerer 49 % av aksjene, ikke blir representert i et styre.

 

I praksis dukker spørsmål av denne karakter relativt ofte opp i aksjeselskaper, og kanskje særlig hvor aksjonærene er involvert i det daglige arbeid. Det er i så fall verdt å merke seg at aksjeloven stiller visse tidsfrister for hvor lang tid som kan gå før det fremmes innsigelser mot beslutninger av denne karakter, 3 måneder for søksmål vedrørende påberopt misbruk av generalforsamlingens myndighet.

 

 

 

Ved tvister mellom private enten det dreier seg om fast eiendom, familiespørsmål, arvespørsmål eller lignende, vil megling ofte være en hensiktsmessig tvisteløsningsmetode.

Megling går ut på at en tredjeperson uten egeninteresse i sakens utfall, bidrar til å finne frem til en løsning mellom tvistende parter.

Selve prosessen kan foregå på forskjellige måter, alt fra fullstendig uformelt, til en formell prosess gjennom rettsmekling, administrert av en dommer ved en av våre domstoler. Sistnevnte forutsetter at en sak er brakt inn for retten gjennom stevning og tilsvar. Her skal jeg imidlertid konsentrere meg om en uformell megling forut for et slikt tidspunkt.

Selv om megling kan foretas av hvem som helst, kan det i praksis ofte være hensiktsmessig at dette foretas av en advokat som partene i fellesskap er enige om å oppnevne, og som ikke har bindinger til noen av partene på forhånd. Derved kan advokaten gis et felles mandat med sikte på å finne frem til en løsning. Dersom partene ikke blir enige, vil advokaten da tre helt ut av saken, og ikke representere en av partene mot den annen på et senere tidspunkt.

Fordelen med å benytte en advokat vil være at vedkommende relativt raskt vil kunne få en oversikt over de rettsproblem saken reiser. I kombinasjon med en erfaring fra andre tvistesaker, vil vedkommende ofte kunne se så vel et mulig utfall i retten som løsningsmuligheter med sikte på et minnelig forlik mellom partene.

Fordelen ved en slik prosess vil dels være kostnadsmessig ved at det normalt vil kreves et relativt beskjedent forarbeid fra advokaten ut over deltakelse i forhandlingsmøter mellom partene, dels at prosessen kan være rask, dels ved at man i en meglingssituasjon står friere til å finne løsninger enn hva en domstol vil ha mulighet for ved domsavsigelse. Videre vil en minnelig løsning gi mulighet for at partene kan gå videre med en løsning begge kan akseptere og dermed kan bevare et akseptabelt forhold til hverandre for fremtiden.

Selve meglingsprosessen vil normalt foregå ved at partene møtes og gir en redegjørelse for sine synspunkter, og at man deretter enten forhandler i fellesskap med megleren til stede, alternativt at partene benytter hvert sitt rom, og at megleren går frem og tilbake og samtaler med partene. I sistnevnte tilfelle vil partene stå noe friere til å gi uttrykk for synspunkter, herunder definere hva megleren kan bringe videre til den annen part. En megler med erfaring vil kunne ha synspunkter på hvorledes prosessen bør gjennomføres.

Frivillig megling mellom private parter er i dag i beskjeden grad i bruk i Norge. Dette er imidlertid en tvisteløsningsform som kan fortjene mer oppmerksomhet og som er et hensiktsmessig supplement til de alminnelige tvisteløsningsmetoder som foreligger gjennom domstolene.

Det skal også nevnes at megling i visse tilfeller er lovpålagt, for eksempel ved separasjonstilfeller hvor det er mindreårige barn involvert. Slike meglinger foretas av dertil opprettede etater, enten offentlig eller privat gjennom organisasjoner og lignende.

 

 

Hans Chr. Steenstrup