Den alt vesentlige del av omsetningen av faste eiendommer går gjennom meglere (statsautoriserte eiendomsmeglere og advokater). På grunn av de betydelige verdier som meglere håndterer når det gjelder omsetning av fast eiendom, er det av vesentlig interesse at oppdragene håndteres på en forsvarlig måte.

Dette gjelder ikke bare i forhold til kjøper og selger, men også andre instanser som er involvert i eiendomshandler, som banker og andre låneinstitusjoner, personer med rettigheter knyttet til eiendommer som overdras, som for eksempel kårytelser, servitutter av forskjellig slag og lignende, samt den alminnelige samfunnsinteresse i at eiendomsoverdragelser ivaretas på en betryggende måte.

Gjennom årene har det utviklet seg en såkalt rettslig standard knyttet til begrepet ”god meglerskikk”. Kravet til god meglerskikk er nå lovfestet i eiendomsmeglingslovens § 3-1, som sier at megleren skal utføre oppdraget i samsvar med god meglerskikk, uten unødig opphold og med omsorg for begge parters interesser. Megleren skal gi kjøper og selger råd og opplysninger av betydning for handelen og gjennomføring av denne. Videre heter det at om megleren eller noen som står megleren nær har eller får personlig eller økonomisk interesse i den handelen oppdraget gjelder, skal partene straks få opplysning om dette.

Begrepet ”god meglerskikk” er ikke nærmere definert i loven. Norges Eiendomsmeglerforbunds etiske regler definerer dette som å utføre megleroppdrag i overensstemmelse med den oppfatning av etiske og faglige prinsipper som til enhver tid er alminnelig anerkjent og praktisert av dyktige og ansvarsbevisste utøvere av yrket.

Som det fremgår av dette, legges det opp til en forsvarlighetsnorm som ramme for det som kalles for profesjonsansvaret.

I tillegg til den alminnelige forsvarlighetsnorm som begrepet ”god meglerskikk” legger opp til, konkretiserer eiendomsmeglingsloven dette også til at oppdraget skal utføres uten unødig opphold. I praksis vil dette innebære at dersom megleren er så nedlastet i arbeid at oppdraget ikke kan utføres med rimelig hurtighet, har megleren en plikt til ikke å påta seg dette. Viktigheten av dette ligger selvfølgelig dels i at kunden på sin side kan ha forpliktelser i forbindelse med kjøp av ny bolig som gjør et salg av den gamle nødvendig innenfor relativt kort tid, samtidig som det også kan skje endringer i markedet som gjør dette viktig for kunden.

Sentralt i megleroppdraget ligger det også at megleren skal dra omsorg ikke bare for selgeren, som i denne sammenheng er meglerens kunde, men også for kjøperen. Megleren skal, som nevnt foran, i denne forbindelse også gi så vel kjøper som selger råd. Denne bestemmelse er sentral og gir en klar indikasjon på både den frie stilling en megler skal ha i forhold til sine oppdragsgivere, men også den ”samfunnsfunksjon” en megler har for å påse at eiendomsoverdragelser gjennomføres på en forsvarlig måte for begge parter.

I praksis vil plikten til å ivareta også en kjøpers interesser kunne komme i konflikt med meglerens og meglerens oppdragsgivers interesser, nemlig en høyest mulig pris. Omsorgsplikten i forhold til kjøperen kan etter omstendighetene gå så langt som til en anbefaling om ikke å legge inn bud på en eiendom. Bestemmelsen stiller derfor betydelige krav til en meglers integritet og selvstendighet.