Avslag på falt arv er prinsipielt noe annet enn avkall på ventet arv. Blant annet på grunn av arveavgiftsreglene, er avslag på falt arv en vanlig brukt form for å hoppe over en generasjon i arvegangen og dermed spare arveavgift.

Reglene om avslag på falt arv fremgår av arvel. § 74. Avslaget kan gjelde hele arven eller bare en del av denne. Delvis avslag er særlig praktisk i de tilfeller hvor avslaget er motivert av arveavgiftsreglene. Det typiske vil være at mellomgenerasjonen gir delvis avslag på arv etter sine foreldre, slik at barnebarn derved kan motta det fribeløp som til en hver tid er definert i arveavgiftsloven som avgiftsfritt. Gis slikt avslag fra begge besteforeldre, innebærer det at barnebarna kan arve fra besteforeldre hver kr. 500.000,- uten arveavgift. Med de progresjonsregler som gjelder, innebærer dette spart arveavgift med opptil kr. 100.000,- pr. barn.

Dersom det gjelder arv fra personer i uskiftet bo, kan avslag på arv bare gis når lengstlevende faller fra. Avslag på et tidligere tidspunkt anses som avkall på ventet arv.

Avslaget må her gis overfor medarvinger eller til skifteretten/en oppnevnt bobestyrer. Avslag på falt arv kan gis inntil boet er endelig avsluttet, men her skal man være oppmerksom på frist for innsendelse av arvemelding til skattefogden.

Virkningene av avslaget er at arven skal gå som om arvingen var død før arvelater. Dersom avslagsgiveren har egne livsarvinger, vil dermed arven gå videre til dem. I motsatt fall fordeles arven på de øvrige arvinger.

Det gjelder visse begrensninger i dette i forhold til fettere/kusiners livsarvinger, uten at jeg går nærmere inn på det her.

Det gjelder et ytterligere unntak for arving som ikke har livsarvinger. Etter arvl § 74 kan en arving som ikke har livsarvinger gi avslag til fordel for en eller flere særskilte medarvinger. Arving som har livsarvinger kan oppnå det samme men da anses arven for mottatt av arvingen, som så videre kan gi den i gave til medarvinger. I praksis innebærer dette at den arving som først mottar arven, må betale arveavgift av arvebeløpet før det videregis til en medarving. Hvorvidt det skal betales arveavgift på denne gave, avhenger av hvorvidt gavemottakeren også ville være arving etter loven i forhold til gavegiveren.

Avslag gitt av en testamentsarving får som utgangspunkt den konsekvens at arven i så fall skal fordeles som om testamentsarvingen var død før arvelater og her gjelder det visse særregler for hvorledes arven i så fall skal fordeles.

Avslutningsvis skal det nevnes at også staten kan gi avslag på arv, i de tilfeller hvor det ikke er arvinger etter loven, men hvor det var slektninger eller andre som sto arvelateren nær.

***

Det foranstående er bare en generell orientering om avslag på falt arv. Dersom det er aktuelt å gjennomføre dette, er det viktig at det konkrete tilfellet vurderes for å sikre at man oppnår formålet med avslag.