Arveloven gir anledning til å gi avkall på ventet arv. Formålet med et slikt avkall kan være flere, fra et ønske om at ikke arvemottakerens kreditorer skal være dem som nyter godt av arveavkallet, til tilgodeselse av andre arvinger eller andre.

Det gjelder et generelt forbud i arveloven mot disponering over arv man har i vente. Avkall på arv regnes dog ikke som en slik disponering og avkall på arv kan gis i medhold av arvel. § 45. Arveavkall kan gis helt eller delvis. Det er også slik at om det gis avkall på arv, binder avkallet også livsarvingene til den som gir avkallet dersom avkallet er gitt mot et rimelig vederlag.

For det sistnevnte tilfellet, vil en praktisk situasjon være å gi avkall på arv mot et arveforskudd. Forskudd på arv kan også gis med en bestemmelse om at det skal foretas avkorting i arv når denne faller, uten at jeg kommer nærmere inn på det her.

Avkall på arv kan gis både av personer som er slektsarvinger, og som tar arv i medhold av et testament.

Det gjelder ikke spesielle formkrav til hvorledes avkallet skal gis. Det er i prinsippet alminnelige avtalerettslige regler som legges til grunn for dette. Det skal dog merkes at avkallet må gis overfor arvelater, ikke overfor medarvinger. Denne forskjellen kan blant annet ha arveavgiftsmessige konsekvenser, ved at i sistnevnte tilfelle må arven være å anse som falt, og dermed avgiftspliktig.

Virkningen av avkallet blir at vedkommendes arvelodd reduseres med den del det er gitt avkall på. Det neste spørsmål blir dermed hva som skal skje med den arvelodd det gis avkall på. Som nevnt foran er avkallet ikke bindende for avkallgiverens livsarvinger med mindre avkallet er gitt mot et rimelig vederlag. Konsekvenser av dette blir at hvor slikt vederlag ikke er ytet, arver avkallgiverens livsarvinger. Grensedragningen blir dermed hva som ligger i begrepet rimelig vederlag. På grunn av forbudet mot å disponere over ventet arv, kan ikke avkallgiveren bestemme skal at arven skal tilfalle andre spesielt utpekte personer eller formål, med mindre dette er gitt i den form at avkallet bare er gyldig dersom arvelater foretar en testamentarisk disposisjon som tilgodeser avkallgiverens formål.

***

Det foranstående er bare en generell orientering om avkall på ventet arv. Dersom det er aktuelt å gjennomføre dette, er det viktig at det konkrete tilfellet vurderes for å sikre at man oppnår det formål som ønskes.