Det ble vedtatt ny lov om beskyttelse av design (designloven) 14.03.2003 til avløsning av tidligere lov om mønster.

Foruten at loven innfører begrepet "design" istedenfor "mønster" ut fra en vurdering at dette begrep gir en mer presis beskrivelse av dekningsområdet, innebærer loven en utvidelse av hvilke typer produkter som kan beskyttes. Den tidligere lov ga beskyttelse for en vares utseende eller for et ornament. Den nye lov definerer design som utseendet til et produkt eller en del av et produkt som særlig følger av de karakteriserende trekkene ved linjene, konturene, fargene, formen, strukturen eller materialet til produktet eller produktets ornamentering. Den nye loven vil bl.a. gjøre det mulig å beskytte skjermbilder, typografiske skrifttyper, sammenstilling av produkter samt delutseende av et produkt selv om delen ikke utgjør en løs bestanddel til hovedproduktet.

Mønster kan etter den gamle lov bare registreres når det skiller seg vesentlig fra hva som var kjent før registreringssøknadens inngivelsesdag. Etter designloven kan designrett bare oppnås hvis designen er ny og har individuell karakter. En design anses som ny hvis ingen identisk design har blitt allment tilgjengelig før den dagen da søknaden ble innlevert eller før prioritetsdagen hvis det er påberopt prioritet i forbindelse med innlevering av søknad om beskyttelse av design i stat tilsluttet Paris-konvensjonen av 20. mars 1883 eller WTO-avtalen, eventuelt den er fremvist på en offisiell eller offisielt anerkjent internasjonal utstilling; og det deretter søkes om designrett i Norge innen seks måneder. Ï tillegg innføres det en såkalt "grace period" på 12 måneder etter at en design er gjort alminnelig tilgjengelig ved visse spesifiserte omstendigheter, bl.a. samtykke fra designeren eller misbruk i forhold til designeren.

Individuell karakter definerer loven som at helhetsinntrykket designen gir den informerte brukeren, skiller seg fra helhetsinntrykket en slik bruker får av annen design som er blitt allment tilgjengelig før søknadsdagen eller prioritetsdagen. Ved vurderingen av om designen har individuell karakter, skal det tas hensyn til hvor stor frihet designeren hadde ved utviklingen av designen.

Dersom et produkt har oppnådd designrett, kan ingen annen enn rettighetshaveren utnytte designen uten samtykke, med visse unntak. Designretten er ikke til hinder for at designen utnyttes i privat og ikke-kommersielt øyemed, til eksperimentelle formål eller gjengis med formål å sitere eller undervise innenfor visse grenser. Tilsvarende er utstyr på skip og luftfartøy unntatt fra designretten for utstyr på utenlandske skip som bare midlertidig befinner seg i Norge samt for designbeskyttede produkter som er brakt i omsetning innenfor EØS av designhaveren.

Registreringens varighet gjelder i inntil 25 år i motsetning til dagens lov som begrenser beskyttelsestiden til 15 år.

Søknad om registrering av design skal innleveres skriftlig til Patentstyret og loven inneholder nærmere regler om innholdet av søknaden samt prioritetsbestemmelser for denne.

Loven har nærmere bestemmelser om erstatning for designinngrep samt bestemmelse om tiltak for å hindre nye designinngrep. Overtredelse kan også medføre straffeansvar ved forsettelig utnyttelse av design i strid med loven.

En designhaver har naturlig nok etter loven rett til å gi en annen rett til å utnytte designen (lisens). Lisenshaveren kan ikke overdra denne retten videre, med mindre avtalen med designhaveren gir rett til dette. Lisensrett kan innføres i designregisteret.

I tillegg til registrering i designregisteret i Norge, inneholder loven nærmere bestemmelser om søknad om internasjonal designregistrering og rettsvirkningene ved en slik registrering. Innvilget søknad om internasjonal designregistrering kan kreves innført i designregisteret i Norge og har samme virkning som om designen var registrert her i landet.

* * *

Det ovenstående er en kortfattet, generell orientering om designloven. I konkrete saker bør nærmere rådgivning innhentes.