Fra tid til annen oppstår det konflikter i særlig mindre aksjeselskaper som gjør det aktuelt å bryte et samarbeid som aksjonærer. Her er en kort orientering.

UTTREDEN AV AKSJESELSKAPER

Etter aksjel. § 4-24 har en aksjeeier rett til å tre ut av selskapet gjennom innløsning av aksjer på nærmere definerte vilkår. 

Det er tre relevante vilkår, enten at et selskapsorgan eller andre som representerer selskapet har handlet i strid med visse bestemmelser i aksjeloven som går på forfordeling, en annen aksjeeier i selskapet har misbrukt sin innflytelse i selskapet eller det har oppstått et alvorlig og varig motsetningsforhold mellom aksjeeieren og andre aksjeeiere i selskapet vedrørende driften av selskapet.

Bestemmelsen er relativt skjønnsmessig utformet og vil i stor grad bero på en totalvurdering av situasjonen.

Det gjelder ytterligere et vilkår om at en påstand om innløsning ikke kan tas til følge dersom dette vil medføre vesentlig skade for selskapets virksomhet eller for øvrig virke urimelig overfor selskapet. Etter mitt skjønn vil man her med rimelighet måtte kunne argumentere at en innløsning ikke er urimelig overfor selskapet, på bakgrunn av at selskapet har plassert betydelige midler i bank, midler som overstiger utløsningsbeløpet.

Man bør også kunne argumentere med at det tvert imot vil være en fordel for selskapet ved at det skapes ro rundt aksjonærstrukturen og dermed for selskapets drift fremover.

Jeg skal her ikke gå nærmere på kriteriene, dog slik at det skal pekes på at det i kommentarutgaver til bestemmelsen poengteres at det er et grunnvilkår at tungtveiende grunner taler for at aksjeeieren blir innløst.

Når det gjelder innløsningsbeløpet, skal dette etter § 4-24 fastsettes etter reglene i § 4-17, femte ledd, som lyder:

"Innløsningssummen skal fastsettes etter aksjens virkelige verdi på det tidspunkt kravet er fremsatt."

Etter forarbeidene skal den virkelige verdi beregnes med utgangspunkt i antatt omsetningsverdi. For selskaper med ingen eller beskjeden omsetning av aksjer, vil det i praksis ikke kunne konstateres noen omsetningsverdi. Et praktisk utgangspunkt for verdsettelsen vil da være balansen for selskapet med selskapets eiendeler fratrukket gjeld.

Ved vurdering av selskapets eiendeler, er man ikke bundet av de begrensninger regnskapsloven setter for aktivering. Således kan eventuell goodwill tas med, selv om den ikke kan aktiveres i regnskapet. Videre må nettoverdien av rettigheter, herunder kontrakter, medregnes. Det samme må selskapets firma som kjennetegn for varer og/eller tjenester.  I korte trekk vil dette måtte være en antatt verdi av selskapets videre inntjening fremover.

Det som imidlertid skaper problemer i forhold til et innløsningskrav i forhold til selskapets netto aktiva, er at § 4-24, fjerde ledd, bestemmer at innløsningen skal gjennomføres ved at aksjene slettes etter regelen om nedsetting av aksjekapitalen. Aksjene kan likevel overtas av selskapet uten sletting av kapitalnedsetting dersom selskapets frie egenkapital etter den senest fastsatte balansen overstiger det vederlaget som skal ytes for aksjene. Ved vurderingen av selskapets egenkapital skal det tas tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen eller som må forutsettes å ville inntre.

Denne bestemmelse innebærer at dersom innløsningsbeløpet overstiger egenkapitalen, må konsekvensen antagelig være at innløsning ikke lar seg gjennomføre ved at det i nedskrivningsbestemmelsene ikke er gjort unntak som muliggjør tilbakebetaling av et større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning på selskapets balanse for den nedsatte kapital. Det heter i lovens § 12-2, jf. vedlagte kopi, at beslutning som nevnt i § 12-1, første ledd, nr. 2 eller 3, kan ikke gjelde større beløp enn at det etter nedsettingen er full dekning for den gjenværende aksjekapitalen og selskapets bundne egenkapital etter § 8-1, første ledd. Ved beregningen av beløpet skal balansen for siste regnskapsår legges til grunn. I samsvar med forsiktig og god forretningsskikk skal det likevel tas tilbørlig hensyn til hendelser som måtte være inntruffet etter balansedagen og tap som må forventes å inntreffe. Revisor skal bekrefte at det etter nedsettingen vil være full dekning på selskapets bundne egenkapital.

Disse forhold kan gjøre at selv om det eksisterer innløsningsadgang, er denne nokså illusorisk for selskaper hvor verdien i stor grad er knyttet til goodwill.